Romlig tenkning betyr å se for seg former, forstå hvor ting er i forhold til hverandre, og forestille seg hvordan de kan snus, vendes eller passes sammen. Den brukes i matematikk, naturfag, kartlesing og hverdagslig problemløsning.
Veiledningen for de tidlige årene i England peker på hvor viktig det er at barn får rike muligheter til å utvikle romlig resonnering innen form, rom og måling.
Hva forskningen viser
Dette er sammenhenger og ikke bevis for at det ene forårsaker det andre, men de peker mot lekne, rimelige aktiviteter som uansett er verdt å gjøre.
- Puslespill: i én studie gjorde barn som oftere lekte med puslespill mellom to og fire år det bedre på en romlig oppgave ved fire og et halvt år, også når det ble tatt hensyn til familiebakgrunn.
- Klosser: treåringer som var flinkere til å kopiere klossmodeller, hadde også gjerne sterkere tidlige matematikkferdigheter.
- Romlige ord: barn som hørte flere ord som «hjørne», «side» og «høy», brukte flere av dem selv og gjorde det bedre på romlige oppgaver.
Hverdagslige måter å bygge romlig tenkning
- Bygg sammen og kopier hverandres små klossmodeller.
- Legg puslespill og snakk om kanter, hjørner og å snu brikker.
- Bruk plasseringsord: oppå, under, bak, ved siden av, gjennom.
- Gå på formjakt: sirkler på en sykkel, rektangler i vinduer.
- Tegn et enkelt kart over soverommet eller veien til butikken.
- Lek gjemsel med hint: «Den er bak noe mykt.»
Snakk om egenskapene til former
Utover å si «trekant», hjelp barnet å legge merke til hvorfor det er en: tre rette sider, tre hjørner. Development Matters oppfordrer til uformelle ord som «spiss», «buet» og «skarpt hjørne» når dere snakker om egenskapene til former.
Hold det åpent
Fri bygging er like verdifullt som å følge instruksjoner. La barnet eksperimentere, velte og bygge opp igjen. I Kvasi bruker Nidavellir, dvergsmedenes rike, bygging og formpuslespill i samme ånd, men en eske med klosser på gulvet gjør jobben like fint.