Det høres usannsynlig ut, men funnet er solid.
Under formell regning ligger dypere fundamenter som dukker opp forbløffende tidlig: en intuitiv «tallforståelse» allerede i spedbarnsalderen, de eksekutive funksjonene som lar barnet holde og sjonglere informasjon, og romlig tenkning og mønstergjenkjenning.
Som med lesing er dette ikke et argument for å drille småbarn. Det er et argument for å ta tidlig matematisk lek, telling, sammenligning, bygging og mønstre, like alvorlig som vi tar tidlig lesing.
Den sterkeste tidlige faglige indikatoren
I en banebrytende analyse av Duncan og kolleger, som slo sammen seks longitudinelle datasett, var matematikk ved skolestart den enkeltfaktoren som sterkest forutsa senere resultater, foran både tidlig lesing og oppmerksomhet, og den forutsa også senere resultater i lesing og naturfag, ikke bare i matematikk.
Rekkevidden er lang. Én studie fant at matematikkunnskaper ved sju års alder forutsa sosioøkonomisk status som voksen ved 42 år sterkere enn familiebakgrunn gjorde, selv når det ble kontrollert for IQ og lesing (Ritchie & Bates, 2013). Tidlig matematikk er med andre ord et stille fundament.
Tallforståelsen starter i spedbarnsalderen
Lenge før de kan telle, har babyer et «omtrentlig tallsystem», en grov, ordløs sans for mengde. Spedbarns tallforståelse ved seks til tolv måneder har vist seg å forutsi deres symbolske matematikk flere år senere, uavhengig av generell intelligens.
Råmaterialet for matematikk er til stede bemerkelsesverdig tidlig.
Det som gjør intuisjonen om til ferdighet, er erfaring: å sette navn på tall, sammenligne «flere» og «færre», dele ut ting, legge merke til former og gjentakende mønstre. Det er hverdagslig, lekent og overalt i et lite barns dag.
Eksekutive funksjoner og romlig tenkning
To stillere fundamenter betyr like mye som tall. Eksekutive funksjoner, arbeidsminne, impulskontroll og kognitiv fleksibilitet, forutsier skoleklarhet bedre enn IQ, og selvkontroll i barndommen har vist seg å forutsi helse, inntekt og atferd som voksen flere tiår senere.
Og romlig tenkning og ferdigheter med gjentakende mønstre er hver for seg selvstendige tidlige indikatorer for matematisk utvikling, som gjør fundamentet langt bredere enn telling. Bygging, puslespill, klosselek og «hva kommer så?»-leker gir alle næring til det.
De ærlige forbeholdene
To forbehold holder dette sannferdig. For det første blekner gevinster fra tiltak i tidlig matematikk ofte over tid, med mindre skolen senere bygger videre på dem; et tidlig løft er ingen permanent vaksine.
For det andre er mye av forskningen korrelasjonell: tidlig matematikk forutsier pålitelig senere utfall, men å forutsi er ikke det samme som å bevise at mer matematikk tidlig forårsaker dem.
Så den ærlige påstanden er den beskjedne: tidlig matematisk tenkning er et sterkt signal og et verdifullt fundament, best bygget gjennom rik lek i stedet for arbeidsark, og best holdt ved like i stedet for å behandles som en engangsinnsats.