Akkurat som barn plukker opp ordforråd fra samtalene rundt seg, plukker de opp tidlige matematiske ideer fra hvordan voksne snakker. Å telle trappetrinnene, sammenligne to hauger eller legge merke til at en sokk mangler, er alle små øyeblikk av matematikk.
Hva forskningen tyder på
I én studie der familier ble tatt opp hjemme, varierte mengden tallprat foreldre brukte med barn på 14 til 30 måneder enormt, og mer tallprat hang sammen med bedre forståelse av tallord da barna var nesten fire år.
En oppfølgingsanalyse fant at noe prat betydde mer enn annen prat: å telle eller sette navn på mengder av ting barnet kunne se, særlig større mengder på fire til ti, hang sterkest sammen med senere forståelse av «hvor mange».
Disse studiene viser sammenhenger, ikke bevis for årsak, men det praktiske budskapet er mildt og koster lite.
Enkle former for matteprat
- Telle og sette navn: «Se, fem ender. En, to, tre, fire, fem.»
- Sammenligne: «Hvem har flest? Hva er tyngst? Hva er lengst?»
- Endre mengder: «Vi hadde seks kjeks, nå er det fire.»
- Plassering og form: «Ballen trillet under det runde bordet.»
- Tid og rekkefølge: «Først sko, så jakke, til slutt lue.»
Slik passer det inn i en vanlig dag
Måltider, handling, badetid og påkledning er fulle av tall og sammenligninger.
Brettspill med en nummerert bane er en annen naturlig kilde; i ett eksperiment tok førskolebarn fra lavinntektsfamilier, som spilte et enkelt lineært tallbrettspill i fire økter på 15 minutter, igjen bedre stilte jevnaldrende i å anslå hvor tall hører hjemme på en tallinje.
Tonen betyr like mye som ordene
Hold det som en samtale, ikke en quiz. Undre deg høyt («Jeg lurer på hvor mange trappetrinn det er») og inviter barnet inn. Hvis du selv føler deg mindre trygg på matematikk, er det helt greit: hverdagslig matteprat krever ingen ekspertise, bare at du legger merke til ting.