
Ja. Studier fant forskjeller i matteangst allerede de første skoleårene, og at engstelige barn ofte gjorde det dårligere. Foreldres egen matteuro kan smitte over, men måten du snakker om matte på hjelper: hold det kort og lekent, gi tid til å tenke, og møt feil med nysgjerrighet.
Prøv hjemme
| Alder | Aktivitet | Dette trenger du · tid | Hva du kan si |
|---|---|---|---|
| 3–5 | Matte i leken: telle trappetrinn, dele mellommåltid | Ingenting · 2 min | «Hvor mange trinn? Vi teller sammen.» |
| 4–7 | En kort mattehistorie ved leggetid | En bildebok eller app · 5 min | «Hvor mange er igjen nå?» |
| 4–7 | Tid til å tenke | Ingenting | (Vent 5 sekunder etter at du har spurt.) |
| 5–7 | Når barnet sier «Jeg er dårlig i matte» | Ingenting | «Du holder fortsatt på å lære det. La oss finne ut av det sammen.» |
Dette er vanlig
- Litt frustrasjon over ny matte er normalt; angst er når uroen jevnlig får barnet til å slutte å prøve.
Vanlige feil
- Å si «Jeg var elendig i matte». Barn plukker det opp.
- Drilling på tid og sammenligning med søsken eller venner.
- Å komme med svaret for fort. Spør «Hvordan kom du fram til det?»
Når du bør be om hjelp
Hvis barnet jevnlig blir lei seg, unngår alt som har med tall å gjøre, eller viser kroppslige tegn på uro (vondt i magen, gråt) rundt matte, snakk med læreren. Det går an å gjøre noe med det, og tidlig er lettere.

Lesing