En moderne barndom er uvanlig planlagt. Seks eller sju timer skole, lekser etterpå, og så klubbene og timene som fyller resten. Hver time har et formål, og hvert formål kan forsvares hver for seg.
Problemet viser seg først i summen. Et sted i opphopningen forsvant den ledige ettermiddagen, og med den den delen av barndommen ingen timeplan kan levere.
Ustrukturert tid er ikke tom tid
Når barn virkelig får være for seg selv, forhandler de om regler, finner på problemer, kjeder seg og kommer seg ut av kjedsomheten ved egen kraft. Det er ikke hull mellom de nyttige tingene. Det er der selvstendighet bygges.
En voksen bestemmer hva som skjer i en time. I fri lek bestemmer barnet, og å bestemme er en ferdighet som alle andre. Den trenger timer.
Mer undervisningstid er ikke mer læring
Tid brukt på et fag og fremgang i faget skilles fort. Oppmerksomheten svinner, og en sliten time lærer bort lite. Korte, fokuserte økter spredt utover slår lange økter for nesten alt et lite barn lærer.
Det er et oppmuntrende funn. Det betyr at samme fremgang kan koste færre timer, og timene man sparer er ekte.
Vern om ettermiddagen
Behandle uplanlagt tid som en forpliktelse, ikke som en rest. Hold én ettermiddag i uken helt fri. La kjedsomheten vare i tjue minutter før du redder barnet fra den, for den interessante delen ligger som regel på den andre siden.
Og vær skeptisk til alt som vil bruke en time på å lære bort det ti fokuserte minutter kunne klart.