Subitisering (fra et latinsk ord som betyr «plutselig») er evnen til å se hvor mange det er i en liten gruppe uten å telle. De fleste voksne gjør det umiddelbart med svært små grupper.
For små barn er det en ferdighet som kan læres, og den støtter i det stille addisjon, subtraksjon og det å se tall som satt sammen av mindre deler.
Hva veiledningen sier
Development Matters, det engelske utdanningsdepartementets veiledning for læreplanen i de tidlige årene, beskriver at tre- og fireåringer utvikler rask gjenkjenning av opptil tre ting uten å telle. Læringsmålet (Early Learning Goal) for slutten av Reception omfatter subitisering opp til fem.
Selv babyer viser en viss sans for mengde: én studie fant at spedbarns følsomhet for forskjeller i antall ved seks måneder hang sammen med matematikkferdighetene deres ved tre og et halvt år. Subitisering bygger på dette naturlige utgangspunktet.
To typer subitisering
Å se tre med ett blikk er én ferdighet. Å se seks på en terning som «tre og tre» er en annen: å kjenne igjen små grupper og sette dem sammen. Denne andre typen er en bro til addisjon og tallvenner, så det er verdt å peke på de mindre gruppene du ser.
Leker som bygger det
- Terninger og dominobrikker: spør «hvor mange?» før barnet begynner å telle prikkene.
- Blitz: vis noen knapper under hånden, løft i ett sekund, dekk til igjen. Hvor mange?
- Fingerblitz: hold opp fingre et kort øyeblikk og spør etter tallet, bytt så roller.
- Mellommåltidstallerken: legg rosiner i et terningmønster, så i et spredt mønster. Hva er lettest?
- Se etter det på tur: tre fugler på en ledning, to hunder, fire vinduer.
Hold det kort og vennlig
Korte økter fungerer best: et minutt eller to av gangen. Hvis barnet teller i stedet, er det helt greit; prøv bare samme mønster igjen senere. Begynn med én, to og tre i kjente oppstillinger før dere går videre til fire og fem.