Fonologisk bevissthet (mer presist fonembevissthet) er evnen til å høre og leke med de enkelte lydene, fonemene, som talte ord består av: å merke at «sol» er s-o-l, at «sol» og «sokk» begynner likt, at hvis du tar bort «m»-en i «mat», får du «at».
Den er rent muntlig. Ingen skrift er involvert. Og den betyr enormt mye, fordi lydmetoden, å koble lyder til bokstaver, bare fungerer når barnet faktisk kan høre lydene i utgangspunktet. Fonologisk bevissthet er grunnen lydmetoden bygges på.
Hvorfor den forutsier lesing
Det amerikanske National Reading Panel pekte på fonologisk bevissthet som en av lesingens fem pilarer, og flere tiår med forskning knytter den tett til senere lesemestring. Et barn som kan dele talte ord i lyder, synes sammentrekning og avkoding er langt lettere når bokstavene kommer.
Det oppmuntrende er at den responderer godt på enkel, leken øving, og du trenger ikke annet enn stemmen din.
Leker som bygger den
- Rim: «Hvor mange ord kommer vi på som rimer på katt?»
- Første lyd: «Hvilken lyd begynner ‘ball’ med? Hva annet begynner sånn?»
- Sammentrekning på gehør: du sier «s … o … l», barnet gjetter «sol».
- Lyddeling: du sier «mus», barnet deler det i «m-u-s».
- Klapp stavelsene i navn og ord: «e-le-fant».
Når og hvor mye
Disse lekene passer nydelig for småbarn og barnehagebarn, og de er nyttige gjennom hele de første årene. Noen minutter her og der, i bilen, i badekaret, mens dere venter på middagen, er nok.
Det skal føles som en lek, aldri som drill, og det legger nettopp den ferdigheten som får lydmetoden til å klikke senere.