Å telle på fingrene er eldgammelt og universelt. Likevel har mange foreldre fått høre at det er barnslig eller bør stoppes. Forskere har sett nøye på sammenhengen mellom fingre og tall, og bildet er beroligende.
Fingre og tall i hjernen
I en hjerneavbildningsstudie fant Berteletti og Booth at når barn på åtte til tretten år løste subtraksjonsoppgaver i hodet, var motoriske fingerområder i hjernen aktive, og større subtraksjonsoppgaver ga mer aktivitet i områder som registrerer fingrene, selv om barna ikke beveget hendene.
Multiplikasjon viste ikke den samme fingermotoriske aktiviteten. Fingrene ser ut til å forbli en del av hvordan hjernen representerer tall.
Fingerbevissthet kan øves
Gracia-Bafalluy og Noël rapporterte at en liten gruppe fem- og seksåringer med svakere «fingergnosi», evnen til å kjenne hvilken finger som blir berørt uten å se, gjorde det bedre på noen talloppgaver etter trening i å skille fingrene, selv om andre forskere har stilt spørsmål ved funnene.
Jay og Betenson fant senere at små barn forbedret de kvantitative ferdighetene sine bare når fingerøvelser ble kombinert med tallleker.
Dette er små studier, så de er en grunn til interesse, ikke en garanti. Men ingen av dem tyder på at fingrene holder barn tilbake.
Fingerleker å prøve
- Fingerregler og sanger som beveger én finger av gangen.
- Vis meg fem. Vis meg nå fem på en annen måte (tre og to, fire og én).
- Blitz: hold opp noen fingre et kort øyeblikk. Hvor mange så du?
- Ta forsiktig på en finger mens barnet har lukkede øyne. Hvilken var det?
- Ti fingre som en ferdig «tierramme»: hvor mange til for å få ti?
Når fingrene blir mindre brukt
Etter hvert som barn blir trygge på tallfakta, bruker de fleste naturlig fingrene mindre, selv om mange voksne fortsatt tyr til dem ved vanskeligere regnestykker. Det er ingen grunn til å forby dem. Oppmuntre til fleksibel tenkning ved siden av: «Kan du se det i hodet også?»