For små barn er addisjon å «legge sammen» eller at «én til kommer», og subtraksjon er å «ta bort» eller at «noen går». De kan løse slike små problemer med leker lenge før de møter tegnene + og −.
Hverdagen er full av dem: kjeks som blir spist, gjester som kommer, leker som deles. Å snakke om hva som skjer, er begynnelsen på matematisk tenkning.
Hva veiledningen sier
Development Matters beskriver tre- og fireåringer som løser hverdagslige matteproblemer med tall opp til fem.
For femåringer nevnes det å forstå «én mer enn eller én mindre enn», å utforske hvordan tallene opp til 10 er satt sammen, og å huske tallvennene for tallene 0 til 5 og noen til 10 automatisk.
Slik utvikler det seg ofte
Barn begynner ofte med å telle alt: tre leker, to leker, så alle fem fra én. Senere starter de fra det største tallet og teller videre: «tre … fire, fem». Minus begynner ofte med å ta bort ting og telle det som er igjen.
Education Endowment Foundations veiledning om tidlig matematikk anbefaler gjenstander, bilder og fingre for å utforske slike ideer, og å snakke om det man ser. Fingre er ikke juks; de er et naturlig verktøy.
Aktiviteter å prøve
- Fortellingsstykker: «To bamser har piknik. Én til kommer. Hvor mange nå?» Spill det ut.
- Gjem og vis: legg fram fem knapper og gjem noen under en kopp. Hvor mange gjemmer seg?
- Kjeksmatte: tre kjeks, du spiser én. Hvor mange er igjen? (Ekte mat hjelper.)
- Bussholdeplassen: leker går på og av en pappbuss. Tell hvem som er med ved hver holdeplass.
- Femmere med to hender: vis fem fingre på ulike måter, fire og én, tre og to.
Hold presset lavt
Følg barnets tempo og hold tallene små i starten. Hvis barnet teller alt fra én, er det helt fint; å telle videre kommer med tiden. Spør heller «Hvordan fant du ut det?» enn «Hva blir svaret?», og gled deg over de ulike måtene barnet finner.